Følelser

Tanken er å kartlegge den mentale og emosjonelle infrastrukturen som gjør (har gjort) oljerikdommen mulig. Med andre ord å historisere (deler av) vårt (mitt) indre liv og å forbinde det med materielle omstendigheter. Med håp om å kartlegge følelsesstrukturer (structures of feeling, som filmteoretikeren Raymond Williams skriver om).

Jeg tar utgangspunkt i at den fremskridende innsikten om konsekvensene av å bruke fossile brennstoffer - klimaendringer - fører til turbulens både i følelser og i identiteter. Man kan kalle det kognitiv dissonans, men jeg foretrekker å bruke et begrep som jeg leser hos Susanne Brøgger: fortolkningssammenbrudd. Vår forståelse av klimaendringer og økologi gjør at det blir vanskelig å fortolke verden og vår plass i den. Vi blir forvirret om forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid og vår plass i dette.

Stillhet er en måte å deale med men også å videreføre dette sammenbruddet på.

Når jeg ser på kartet over oljefeltene Nordsjøen (for første gang!) slår det meg hvor langt borte Ekofisk er - helt i utkanten av norsk farvann, helt på randen av vår verden. Det er nesten ikke her. Under vann, under bakken, langt borte - faktorer som skaper avstand mellom oss og noe helt konkret. Det hele blir veldig abstrakt. Som penger.